"Jeg heier på kvinner som deg som tør å starte noe selv, og ikke minst vil inspirere andre!" 

- Isabelle Ringnes - Equality Check, HunSpanderer & Future Forecast

Om meg

Hvorfor intervjuer jeg mennesker som har satset på bærekraft, mental helse, helse, bistand og likestilling?

Jeg mener bærekraft, mental helse, helse, bistand og likestilling alt handler om respekt for mennesker. For det som har vært, det som er og det som kommer. 

Jeg ønsker å tilrettelegge for en fremtid hvor vi kan leve like fritt og behagelig som vi kan i dag. Hvor vi har en natur å nyte og dyreliv å se og lytte til. Hvor vi føler oss trygge og at vi har gjort alt vi kunne for å skape det samnfunnet og de forutseningene vi ønsker å leve under.

 Bærekraft er noe jeg spesielt fant interesse for mens jeg skrev masteroppgave om strategisk beslutningstaking og hvordan å ta hensyn til de tre bunnlinjene (mennesker, miljø og økonomi). Jeg mener at bærekraftige avgjørelser oftest vil vinne økonomisk, så lenge man klarer å tenke langsiktig. Det skaper konkurransefortrinn omdømmemessig og ved å være tidlig ute og. Hvis man er litt kreativ, vil det ofte også lønne seg produksjonsmessig. Etter å ha sett hvordan klimaendringer er en realitet i sørøst asia klarer jeg ikke å se bort ifra alle endringene vi trenger i dag heller enn i morgen. Der var jungelen tom for insekter og dyr, fiskene forsvunnet, regntiden redusert, korallrevene bleket, samtidig som de opplever uvanlige stormer gang på gang. Heldigvis ser man også resirkuleringssystemer overalt og en engasjert lokalbefolkning som har begynt å forstå. Problemet er bare at de lever av turistnæringen og den ødelegger. Mange må velge mellom mat på bordet i dag og å ta vare på naturen. Det er ikke så rart å forstå at de velger å brødfø familien. I Norge er vi heldige og trenger ikke å velge mellom i dag og fremtiden, vi kan gjøre begge deler og litt til. 

Mental helse og psykologi  har jeg lest meg masse opp på, både når jeg har jobbet som leder, som prosessutvikler med fokus på menneskelige problemstillinger, og for min egen del. Det å forstå seg selv, forstå andre, og seg selv i relasjon til andre er virkelig nyttig for å forstå reaksjonsmønstre og kommunikasjonsformer. Det å ha åpenhet om mental helse og vanskeligheter tror jeg er spesielt viktig i en tid med stort sosialt press via skjermer. Jeg frykter også baksiden ved COVID-19 tiltakene. Vi har behov for en aktiv debatt og gode løsninger som både forebygger og behandler mentale lidelser. Hvorfor er det fremdeles et husj husj tema og vanskelig å få den hjelpen som trengs når så mange mennesker lever med mentale lidelser? Visste du at mental smerte trigger de samme områdene i hjernen som fysisk smerte og at smerten føles like intens?

Helse er noe jeg bryr meg om fordi jeg ser hvor mange som sliter med ulike sykdommer, mange forårsaket av livsstilen vi lever med i 2020. Jeg har selv fått gode råd som gjør at jeg i dag lever godt med IBS, og så lenge jeg tar et par hensyn kan jeg nå spise og leve så og si normalt. Det å få fokus på livsstilssykdommer og hvordan vi kan leve oss selv til et friskere liv er noe jeg virkelig håper kan øke livskvaliteten til mange. Helse og mental helse er noe jeg håper vi kommer til å se mer i sammenheng i fremtiden. Det at kroppen er en hel organisme og ikke enkelt organer som gjør sin egen greie. Og du, det å ha smerter er ikke noe du bare skal akseptere. Smerte og ubehag er kroppens måte å gi beskjed om at noe burde endres.  

Bistand og det å sørge for at mennesker har det bra på hele jordkloden er en human ting å gjøre, men også noe som sammen med bærekraftige løsninger kan skape løsninger vi trenger for å forebygge uro og folkeflykt. Det føles fjernt at det skal angå oss her hjemme, men vi nærmer oss en tid hvor det kommer til å bli stor kamp om ressursene. La oss sørge for at det blir en fredelig og omsorgsfull overgang. La oss samarbeide og dele på det vi har. Vi har så mye her i Norge. Kan vi tørre å føle nærhet til alt det vanskelige som skjer andre steder på jorda? 

Likestilling er noe jeg hele livet har tatt litt for gitt. Jeg har bare forventet å bli behandlet likt som en gutt eller mann. Hvorfor skulle noe annet være tilfellet liksom? Jeg har erfart å ikke bli lyttet til som kvinne, å ha blitt møtt med vegger av skepsis og måtte hevde meg for å bli tatt seriøst, å bli hengt ut kun fordi jeg var kvinne og ikke mann, bli skjøvet bort til fordel for menn, og i flere jobbrelaterte anledninger mottatt upassende kommentarer og tilbud. Det har vært kjipt og det har tidvis krevd mye styrke å stå støtt. Jeg er likevel heldig.

Jeg er hvit, blond, Norsk og har et helt normalt utseende - joda, jeg har nå hatt mine komplekser for fregnene mine, men det har jeg kommet over etter 20-år med mye brunkrem og foundation :) Det er ingen, noen gang som har møtt meg med frykt fordi jeg ser ut som jeg gjør - utover at jeg er en kvinne med sterke meninger. (Haha, jeg har opplevd at kjæresten min har blitt møtt med "hello mr. Therese" i utlandet. Jeg er organisatoren i forholdet, så det har ført til noen morsomme situasjoner i land hvor rollefordelingen er litt mer tradisjonell :) )

Dette er likevel ingenting opp mot det andre opplever. Rasisme, mobbing, homofobi, fremmedfrykt, å ikke bli ansatt pga navnet sitt, å ikke få pasienter eller brukere pga utseendet eller navnet, å bli sett rart på, å bli fortalt at de ikke er bra nok, å bli ekskludert, å bli utstøtt, å bli forskjellsbehandlet, eller seksuelt trakassert. Jeg leste en enormt god kommentar av Elie Wiesel her om dagen "We must take sides. Neutrality helps the oppressor, never the victim. Silence encourages the tormentor, never the tormented. Sometimes we must interfere. "

Du som er enig med meg, kult at du er det! Hva tenker du om å ta i et tak? Stille opp for andre som har det litt kjipt neste gang du har muligheten. Smile til andre på gata. Snakke pent om minoritetsgrupper. Prøve å finne frem de positive opplevelsene heller enn de negative.

For å endre holdninger har vi behov for å utfordre sannhetene og stereotypene vi har fått inn med teskje i løpet av livet. Hvis vi aktivt tenker over hva vi sier om andre - og spesielt foran barn og andre vi er forbilder for, så kan vi faktisk gradvis klare å endre på sannhetene. 

Er du med meg?

Og hvem andre kan du få med deg?

"For et utrolig spennende prosjekt og podkast du vil lage som kommer til å gjøre en positiv forskjell for mange!" 

- Ingrid Bruun - Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse

Therese Fallentin