Meditasjon gir ro og perspektiv.
Inntil livet skjer.
Livet, med triggere som definerer.
Den faktiske roen finnes i dypet av smerten.
Inn i og gjennom triggeren.
Triggeren som satte seg i kroppen en gang da.
Roen ved å ikke lengre trigges av fortiden.
Alle mennesker dømmer!
Å velge nygjerrigheten, når dømmende tanker dukker opp, er det som skiller åpne og lukkede mennesker.
For å dømme er hjernens måte å forenkle informasjon.
Mens nygjerrighet utfordrer grensene for hva som er innenfor komfortsonen.
Innerst inne vet du og jeg hva vi virkelig vil.
Hva som er vårt "why" bak de inspirerte handlingene våre.
Hva det er vi ønsker å dedikere livet til og som vil gi akkurat oss livsglede.
Det er skummelt, sårbart og vanskelig å innrømme hva dette er for seg selv og andre.
Fordi vi bryr oss!
Og på ekte er redde for å mislykkes eller bli holdt tilbake.
Det har nå gått to år siden jeg spilte inn første episoden av Magefølelsen. For noen år det har vært!
Så enormt mye jeg har lært. Om meg selv, om mennesker generelt, om hva som gjør at en bedrift/ menneske oppnår suksess og hvorfor andre sliter med å nå målene sine.
I 54 episoder har vi snakket om alt fra bærekraft, innovasjon, helse, mental helse, likestilling, pandemi, brudd, inspirasjon, frustrasjon. konkurser, isolasjon, ensomhet, frykt, sorg, håp, kjærlighet, flytting, refleksjoner, traumeterapi, seksuell utforsking, meditasjon, gode tider og vanskelige tider.
Det kanskje viktigste jeg har gjort de siste to årene er å investere tid og penger på triggerbehandling, eller traumeterapi.
Jeg har i mange år meditert, men hva hjelper vel det når triggeren lurer rundt hjørnet? Å meditere ble en veldig midlertidig og tidkrevende løsning uten å samtidig/ først jobbe med de underliggende triggerne.
Det er nesten litt flaut at jeg - som har satset på en karriere innen å identifisere, eliminere og behandle rotårsaker til problemer - aldri tenkte tanken at det var mulig å eliminere emosjonelle triggere. Og kanskje verst av alt: at jeg genuint trodde at jeg ikke ble påvirket av intenst traumatiske hendelser jeg ble utsatt for ila de første 20 årene av livet mitt.
Det er jo bare å ikke fokusere så mye på dem.....
Trodde jeg!
Inntil jeg en dag i fjor innså at overgrep fostrer noen hinsides kontrollfreaker.
Åååja!!!! Så det var derfor jeg måtte redde verden i alle aspekter av livet mitt. Bare måtte si ifra, fikse, ordne og gjøre alt rett og riktig. Ta ansvar og irritere meg grønn over alle som ikke tok ansvar.
Å være kontrollfreak er hverken en takknemlig eller sosial rolle - folk digger deg ikke og du digger ikke folk.
Ikke det at jeg ikke hadde venner, partnere eller generelt mennesker som verdsatte meg, men kontrollfreaken sto virkelig i veien for å føle seg verdsatt og forstått.
For hvem digger en partner som mikrostyrer og ikke klarer å la være å si ifra? Selv om det kom fra et hjertelig, kjærlig og omsorgsfult sted. For jeg ville jo bare sørge for at alt ordnet seg og at alle hadde det bra....
Så, er du også fan av meditasjon og bruker det for å lande tanker, men opplever at du bruker mye tid på å meditere på lignende triggere.
Eller kanskje du ikke mediterer, men opplever å bli trigget her og der og ofte av totalt meningsløse ting - spesielt av nære relasjoner som du "forventer mer av".
Har du det bra med deg selv?
Hvor ofte trigges du?
Hvordan oppfører du deg mens du er trigget?
Og hvor lenge er du trigget?
Hvordan påvirker det deg og valgene du tar i livet?
Eller menneskene du omgås?
Det finnes mange måter å jobbe med triggere på. Min favoritt metode er blitt å leve, trigges og være nygjerrig på triggeren. Først ved å tenke, så skrive, så definere den og se om det er andre situasjoner i livet hvor den samme triggeren dukker opp.
Når jeg har definert hva triggeren handler om, jobber jeg sammen med en traumeterapaut/ coach (jeg bruker Sindre Jakobsen som bruker Demartini Metoden - denne metoden har totalt endret livet mitt!!) og EMDR behandling (https://www.virtualemdr.com/).
Og vipps scwipps, så ser jeg livet fra et helt nytt og balansert ståsted.
Det finnes faktisk ikke en bedre følelse.
Å dra på ferie og slappe av er fint og deilig, men når triggerne lurer rundt hjørnet vil sjeldent feriefølelsen vare veldig lenge. De ødelegger også feriegleden og roen du kunne ha kjent på underveis.
Just saying!
Min største lærdom fra de siste 5 årene er at å lytte innover og være nysgjerrig på hva kroppen prøve å fortelle er den beste nøkkelen for å finne veien til et liv man har det bra i. Det holder faktisk aldri kjeft.
Det er så lett å dømme andre for å være dømmende.
Åh, den yngre/ eldre generasjonen er så egoistiske, selvsentrerte, kravstore, arrogante, sure, negative, idealistiske....
Hvilke fortellinger forteller du deg selv om andre mennesker?
Hva sier og gjør menneskene som gjør deg sint, redd, frustrert, trist, irritert eller trigger frem andre ubehagelige følelser?
Vi er alle ulike. Ulik bakgrunn, ulik historikk, ulik utdannelse, ulik kultur, ulikt språk, ulikt kjønn, ulik legning, ulik alder.. Så hvordan i alle dager kan vi alle mene og gjøre det samme?
Og ønsker vi at alle skal mene og ville det samme som oss?
Realistisk sett hadde jo ikke samfunnet gått rundt dersom det var tilfellet.
Så, hvordan kan vi unngå alle disse ubehagelige følelsene relatert til ulikhet. Eller, kan vi det?
Realistisk sett vil vi nok aldri bli hundre prosent kvitt ubehaget, men nygjerrighet og eksponering hjelper mange stykker på veien.
1) Nysgjerrighet på egne følelser relatert til det andre mener, sier og gjør.
Hvilke følelser kjenner jeg på?
Hvorfor føler jeg denne følelsen og ikke en annen følelse?
Hva er jeg redd for?
2) Nysgjerrighet på hva som er sagt eller gjort.
Å søke bedre forståelse for andres ståsted og perspektiv ved å stille åpne og nysgjerrige spørsmål til noen i omgivelsene som kan gi mer innsikt. En gruppe mennesker, et enkelt menneske eller google.
Hvorfor tenker du det?
Hva mener du med det?
Hva ønsker du å oppnå?
Hva bryr du deg om?
Hvorfor er dette så viktig for deg?
3) Eksponering for ulikhet
Som med alt annet er eksponering den beste måten å utvide sin egen horisont. Eksponering for ulike typer mennesker, kulturer, miljø, klima, politiske meninger.
Mennesker har sjeldent onde intensjoner og ofte ulike prioriteringer enn deg. Sett fra deres ståsted er de like empatiske som det du er.
Så, hva er deres intensjoner?
4) Identifiser hvilke verdier menneskene du dømmer har?
Du prioriterer ut fra det som er viktig for deg, mens andre prioriterer ut fra det som er viktig for dem.
Hva de bruker tiden sin på, pengene sine på, hva de snakker om, hva de jobber med, hvordan de velger og hva de bryr seg om.
At noen prioriterer noe som er viktig for deg, men ikke for dem, det kan du helt sikkert vite at de aldri vil.
Prioriterer du det som er viktig for andre og ikke for deg?
5) Juster forventningne du har til omgivelsene
Urealistiske forventninger gjør oss skuffet og deprimerte. Kort sagt.
Forventninger til partnere, venner, familiemedlemmer, samfunnet, været, ferien, jobben, hobbyen.
Når du er skuffet og dømmer: hva var forventningene dine til situasjonen? Var de realistiske i utgangspunktet? Eller var det ønsketenking?
Hva kan du realistisk forvente fra omgivelsene?
Hva kan du mest sannsynlig ikke forvente fra omgivelsene?
Hva kan du gjøre for å justere forventningene?
Hvordan kan du realistisk sett få dekket behovenen dine?