Jeg skulle gjerne svart "fordi det føles naturlig og er det letteste valget".
Sannheten er at det ofte kan være det vanskeligste valget. Selvfølgelig også fordi vi ikke er trent opp til å kjenne etter hva vi egentlig vil, men kanskje helst fordi det bringer frem den ubehagelige sårbarheten i oss. Følelsene som får oss til å tenke "hva vil folk tenke, mene og si om meg", "hva om jeg feiler", "hva om jeg ikke er flink til dette", "hva om jeg har feilvurdert", osv osv.
For det å følge magefølelsen og ta litt andre valg enn "alle andre" vil eksponere ditt virkelige "jeg" for omverdenen. Valgene dine vil representere deg og dine verdier fullt og helt. Det vil si at motstanden du møter i denne situasjonen også kan føles tøffere å ta imot. Motstanden kan skjære seg inn i hjertet og sjelen og gjøre skikkelig vondt. Folk flest ønsker jo å bli akseptert, respektert og passe inn. Selv modige, sårbare og autentiske mennesker.
Det handler mye om å temme mammutene våre. Vår indre stemmer som forteller oss at vi ikke er bra nok, at alle andre er perfekte og at folk ser rart på deg. Stemmen som får deg til å la være heller enn å ta sjanser og ha troen på deg selv (les gjerne mer om våre indre mammuter på WaitbutWhy). Janteloven minner litt om vår indre mammut egentlig. Jeg stemmer heller for lover ala "ha troen på deg selv og at du er flinkere enn andre innenfor dine egne talenter", "ha troen på at du kan få til noe og utgjøre en forskjell", "du er betydningsfull".
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg fremdeles mener at det å følge magefølelsen er den beste måten å leve på!? Selv om det føles ubehagelig og skummelt, så er utfallet så utrolig verdt det. Og det å utfordre seg selv vil jo til syvende og sist eliminere frykter og åpne nye dører i livet. Det er skummelt fordi det er lettere å bli avvist som en gruppe enn som individ, og for valg og meninger du bare 20% står bak. Det blir verre når det er dine meninger som du 100% står bak.
Jeg kjenner selv på denne frykten om dagen. Ubehagelige følelser har sneket seg på ettersom lanseringen av podcasten har begynt å nærme seg.
Scenarioene i hodet mitt er mange; "hva om ingen synes den er bra", "hva om mange synes den er bra og dermed får kjennskap til hvem jeg er og alle mine skavanker", "hva kommer tidligere bekjente til å tenke og mene?", "hva kommer venner og familie til å tenke?", "hva om det påvirker jobbmulighetene mine og jeg aldri får meg en jobb igjen", "hva om jeg sier noe teit som folk vil gjøre narr av meg for", "hva om jeg fornærmer noen uten å mene det", "hva om noen velger å henge meg ut på bakgrunn av det jeg formidler", "hva om - hva om....".
Jeg skal ærlig innrømme at dette kanskje er noe av det skumleste jeg noen gang har gjort. Det er utrolig personlig å skulle utlevere sin egen historie og sine egne meninger. På bakgrunn av erfaringene til intervjuobjektene i podcasten vet jeg jo at enkelte mennesker kan føle seg truffet eller fornærmet av budskapet mitt og at jeg må være klar for å stå gjennom potensielt utfordrende situasjoner i tiden som kommer.
Jeg forstår godt at det letteste kunne ha vært å la være. Men hva da med ønsket jeg har hatt de siste kanskje 10 årene (som bunner i hvem jeg har vært siden jeg var barn) om å formidle dette budskapet og forhåpentligvis få lov til å påvirke samfunnet på en måte som gjør det lettere for alle å være seg selv i fremtiden. Tanken gir meg tårer i øynene og en mage hoppende av glede.
Jeg har kjent på en lidenskap for denne podcasten som jeg aldri før har kjent på (i det minste aldri i en jobbsammenheng...). Det å få møte disse fantastiske menneskene har gitt meg troen på at et menneske faktisk kan utrette så utrolig mye bra. Det må være den beste troen å formidle - spør du meg!
Jeg håper du også blir inspirert!
For tenk bare hva vi kan få til hvis mange enkeltpersoner utretter mye bra :)
Lidenskapen gjør at jeg finner utrolig stor glede og motivasjon til å fortsette. Den gir meg inspirasjon i hverdagen og fantastiske samtaleemner. Den gjør at jeg blir kjent med meg selv og mine innerste frykter. Akkurat nå er det kanskje litt ekstra ubehagelig og etterhvert som jeg anerkjenner de vanskelige følelsene og står i dem, så forsvinner de også gradvis. Det som var skummelt blir plutselig normalt. Sånn er det heldigvis med alt som er nytt og skummelt - for det er jo ingenting som er nytt over veldig lang tid. Dersom det bare er ubehagelig og ubehaget ikke forsvinner er det kanskje ikke en situasjon du ønsker å stå i.
Jeg stemmer også veldig for det å respektere seg selv høyt nok til å sørge for at man har det bra. Uheldigvis, så er det sånn at det til syvende og sist er vårt eget ansvar og mest sannsynlig, så vil igjen andre gjøre det for deg. Stå opp for deg selv - både privat og i arbeidslivet.
Det var mye hvorfor... Hvordan følge magefølelsen da?
Start med å finne ut hvem du er. Kartlegg dine egne verdier, lag et vision board, finn mennesker som deler dine verdier og som du kan være deg selv rundt, identifiser en heiagjeng, vær åpen om hvem du egentlig er og om hva du synes er utfordrende eller skummelt ved å skulle følge magefølelsen din - kun med heiagjengen din i starten.
Les mer om dette under!
"Utrolig gøy å høre om bakgrunnen for podcasten og dine tanker om å velge retning i tråd med verdier. Jeg er så enig!!"
- Elisabeth Nissen Eide - Head of Sustainability & Compliance - Atea
Vi snakker mye om viktigheten av å kjenne sine verdier i podcasten. Det med verdier og magefølelse har nok mange et litt anstrengt forhold til. Det høres jo litt needy ut.... Eller gjør det det? Og i så fall, hvorfor gjør det det da?
Vi har alle triggere; situasjoner som bringer frem glede eller ubehag. Gleden og ubehaget er jo egentlig tegn på at verdiene våre utfordres, og det er magefølelsen som sier ifra. Vi kjenner på hvordan følelsene påvirker kroppen; sinnsstemningen endres, fordøyelsen blir raskere/ tregere, pulsen økes/ senkes, pusten blir kortere/ lengre, musklene slapper av/ spennes, fysiske smerter økter/ avtar, hvordan vi oppfører oss og hva vi sier påvirkes. Selv om vi så alt for ofte prøver å unngå å kjenne så mye etter hva følelsene prøver å fortelle oss, så har de dessverre stor makt over oss. Når du dytter unna primærfølelsene dine; som er de faktisk underliggende følelsene (veldig ofte frykt, glede, tristhet og sinne); vil sekundære følelser dukke opp i stedet. Dette er følelser du er mer komfortabel med å kjenne på, enn den faktisk underliggende følelsen.
For meg er min sekundær følelse veldig ofte sinne. Det er mange grunner til at vi velger sekundære følelser. For meg gav sinne meg beskyttelse i vanskelige situasjoner. Så i stedet for å vise at jeg var redd eller lei meg, så kommuniserte jeg sinne i form av kort lunte, diskusjoner/ krangler, humørsvingninger, smelling med dører, krasse kommentarer, hevnaksjoner (når jeg var barn! Mathilda var mitt store idol!).
Jeg tror jeg trodde at det kommuniserte styrke og at jeg ikke lot meg pirke på nesa så lett. Når jeg virkelig har blitt trigget og hvor det å vise sinne ikke har vært passende, har jeg i stedet blitt stum - frem til jeg har kommet hjem. Det har nok gått ut over både familie og kjærester. For vi klarer dessverre ikke å legge bort følelsene og det vil alltid være dem vi er mest glade i som får gjennomgå. Nå kan du tenke hva du vil om meg. Stakkars familien hennes og kjærester hun har hatt i livet sitt. Da utfordrer jeg deg til å tenke over hvilke følelser du undertrykker. Det å for eksempel undertrykke sinne kan gjøre mennesker til tikkende bomber. Alt er perfekt og tilsynelatende fint, inntil de har lagret så mange negative følelser at de eksploderer.
Det er som regel sekundær følelsene vi kjenner på. De følelsene vi er mer komfortable med å kjenne på. Det krever nysgjerrighet og mot å identifisere våre virkelige følelser. Nysgjerrighet for oss selv, på samme måte som vi er nysgjerrige på spennende tema i livet. Tenk bare gjennom sist gang du var i en ubehagelig situasjon. Hvordan reagerte du da? Hva tenkte du, hvilke følelser kjente du på, hva sa du, kjente du på noen fysiske smerter, hvordan var pulsen og pusten,...?
Har du noen gang gitt deg selv tid til å tenke gjennom vanskelige situasjoner i livet på den måten? Eller er du som folk flest ganske ukomfortabel med ubehaget det bringer og gjør alt du kan for å distrahere deg selv? Sosialisere, trene, se på TV, lese en bok, spille spill, scrolle på mobilen, lese mail, skrive meldinger, snakke på telefonen, se på nyheter, lytte til lydbok, studere, jobbe, planlegge, organisere, kjefte, skylde på andre, drikke, spise, eller hva enn du bruker tiden til?
Er du komfortabel med å sitte, ligge eller gå i 30 minutter uten noen form distraksjon enn for eks noe rolig musikk uten tekst? Hvis ja, hvor ofte gjør du det? Hvis nei, så er du ikke alene. Det å være alene med tankene våre er noe vi ikke lenger er vant til. Og det som skjer er at vi blir overveldet av alle tankene og følelsene vi ikke har gitt oss tid til å bearbeide. Det føles skremmende, stressende, ubehagelig, og kanskje uhåndterlig. Jeg utfordret meg selv vinteren 2019 og tilbrakte 5 dager på et "silent retreat" ved et munketempel i Nord-Thailand. Vi lærte vipassana meditasjon, sov på tepper på gulvet og kunne altså velge å ikke prate, være på mobilen eller bli ytre stimulert annet enn av naturen eller dagbøker i 5 døgn. Det var intenst. De første 3 dagene skrev og skrev og skrev jeg i dagboken min. På dag 4 var hjernen tom. Da begynte jeg å kjede meg litt, men kjente også på en enorm ro. Naturen, fuglene og stillheten var nydelig. Jeg kjente på triggere - den største her var folk som var høylytte og som ikke klarte å ta hensyn til og respektere munkene. Det sies at man ofte trigges av ting man skammer seg over med seg selv. Jeg har nok tidvis tatt stor plass, vært utagerende, "tøff i trynet", egosentrisk og høylytt, så det stemmer nok det ja.. På dag 6 kunne jeg egentlig blitt i stillhet enda lengre og når jeg fortsatte på reisen gjennom Thailand og Laos følte jeg meg plutselig stum og hadde et stort behov for ro. Jeg som tidvis kan skravle hull i hodet på folk og som elsker eventyr... Tre uker etter var jeg tilbake til mitt normale og sosiale jeg, med unntak av at jeg hadde lært meg å sette pris på meditasjon og det å lytte til kroppen. Den er egentlig veldig flink til å gi beskjed om hva den har behov for, så lenge vi lytter til hva den har å si.
En av de klokeste tingene jeg lærte av munkene var "at tankene vi har når vi setter oss ned med dem reflekterer tankene og sinnsstemningen vi lever med". Det betyr at når vi tar oss en 5 minutters pause og vi blir overveldet av tankene våre, så har hjernen egentlig behov for en mye lengre pause. Når det virkelig er kaos, betyr det at vi har litt for mange jern i ilden og at kroppen har behov for å roe ned, bearbeide tanker, følelser og opplevelser. I 2020 har et I-lands menneske flere sanseinntrykk enn et menneske som levde på 1800-tallet hadde i løpet av hele livet. Hjernen vår har ikke endret seg på hva, noen millioner år!? Evolusjonen av mennesket tar tid, samtidig som verdenen rundt oss endrer seg hver eneste dag. Det er kanskje ikke så rart at vi blir overveldet av tankene våre?
Hvis dette gjelder deg, så håper jeg virkelig du er nysgjerrig nok til å vurdere om du er klar for å gi deg selv litt mer kjærlighet og omsorg? Ikke bare i dag, men for alltid <3
Hvor mye kjærlighet du ønsker å gi er helt opp til deg. Det beste er selvfølgelig å lytte til kroppen og se hva den har behov for i dag, men det er absolutt godt nok å starte med å gi deg selv litt kjærlighet hver eneste dag. Kanskje klarer du å øke på med tiden? Hva som fungerer for deg vet du best. Vær ærlig med deg selv og vær gjerne kreativ! Det kan være meditasjon, yoga, mindfulness, å skrive dagbok, gi deg selv tid til å tenke gjennom dagen (hva var bra eller utfordrende? Reflekter over hvilke følelser som har vært i spill), trekke pusten dypt inn og ut 10 ganger (tell til 4*4 for hvert steg; pust inn, hold pusten, pust ut, hold pusten) - mens du kjenner etter hvordan magen hever og senker seg, ta deg 5 minutters pauser mens du stirrer ut vinduet eller går deg en avslappende tur, lytte til fuglene, gå tur uten annen stimuli enn evt rolig musikk - helst en plass med trær, dyr, vann/ sjø og planter, en roooooolig joggetur med avslappende musikk, avslappende seiling, badstue, boblebad, en varm/ iskald dusj, isbading, sitte i godstolen og lytte til jazz/ klassisk musikk/ favorittmusikken din, kikke utover fjellene, laaaange klemmer og kos, snakke med en venn/ familiemedlem/ profesjonell om det som skjer, følelsene du har og behovene som har dukket opp, male, tegne, strikke, osv..
Husk også at kroppen er fantastisk til å fikse seg selv når den får muligheten :) 7-8 timer søvn restituerer som ingenting annet. Først prioriteres det fysiske, så det mentale, så det emosjonelle - det er altså en grunn til at vi blir mugne, sårbare, usosiale, irritable, krasse mennesker når vi har sovet for lite. Kroppen restituerer også best når tarmen er ferdig å fordøye, så et tips for god søvn er også å spise siste måltid 2 timer før du legger deg. Det inkluderer også all drikke utenom koffeinfri te og vann. Visste du at noen bruker opp til 48 timer å "fordøye" koffein? Noe å tenke på hvis du er rastløs og sliter med å sovne/ sove.
Det samme gjelder stimuli på kvelden. Hvis du sover urolig, sliter med å sovne eller våkner før du er uthvilt, så tenk gjerne gjennom hva du gjør den siste timen før du legger deg? Mobiltelefonen, PC-en og TV-en aktiverer hjernen og gjør oss gira. Kanskje ikke det du ønsker rett før du skal legge deg? Hva ville du anbefalt et barn å gjøre den siste timen før de legger seg? Det er ganske logisk, hvis du tenker deg litt om :)
Kjenn etter hvordan du føler deg i etterkant av å ha prioritert og gitt kjærlighet til deg selv. Jeg vet det kan kjennes ubehagelig der og da, den følelsen roer seg heldigvis etterhvert som du blir mer "erfaren". Ubehaget reflekterer bare at livet er litt mye og at du har ekstra behov for kjærlighet og ro. Føles det litt bedre i etterkant?
Det å anerkjenne det som er utfordrende hjelper oss med å bearbeide. Hver gang vi aksepterer det som er vanskelig vil følelsene reduseres. Det er tøft og modig og den beste kjærlighet å innrømme at vi har det vondt. Dessverre, så er det sånn at det å anerkjenne utfordringer også er den eneste måten å virkelig overkomme dem på. Når vi graver dem ned vil tyngden av alle utfordringene på et eller annet tidspunkt hente oss igjen og felle oss. Da får vi virkelig kjenne på smerte. Veien opp vil på dette tidspunktet være mye tyngre enn den du kan velge å krype opp etter hver enkelt utfordring. Det at mennesker møter veggen/ går på en smell/ blir utbrent (kjært barn har mange navn....) handler sjeldent om en enkelt hendelse. Det er alle hendelsene akkumulert over tid som gradvis bryter oss ned og som gjør at vi en dag ikke makter lengre.
Hvordan fyller du på energi?
Hvor ofte fyller du på denne energien?
Hvor fullt er energilageret i dag? Hva med når du sto opp i dag morges og når du legger deg i kveld?
Når energitanken går i minus oftere enn den går i pluss vil det tære på den mentale, emosjonelle og fysiske kapasiteten vår. Helst burde tanken aldri gå i minus, når den gjør det bryter vi aktivt ned kroppen vår. Nå tenker du kanskje at det i perioder av livet er umulig å være på pluss siden. Det kan hende det er utfordrende å se hvor tiden skal komme fra. Det kan ikke jeg fortelle deg. Hvis du er ærlig med deg selv om hva du bruker tid på ila en dag og om det er noe du bruker tid på som er tidstyver som ikke egentlig gir så mye energi, så kanskje du finner tid? Hvor mange timer bruker du for eks på mobilen, på nyheter, på PC-en, på serier & filmer, på å planlegge, på å organisere, på å handle, osv.. You know best ;) Er det en måte du kan bruke mindre tid på et eller annet og frigjøre 30 minutter på noe som fyller på tanken din? Noe som gjør at du føler deg bedre med deg selv.
Fulle energilager bringer med seg kreativitet, inspirasjon, glede, engasjement, ro, empati, kjærlighet, forståelse, selvtillit, selvfølelse, styrke, vilje, mot og mange andre godsaker. Jeg tror verken dama, mannen, barna, kollegaen, lederen, vennen eller naboen din vil ha noe imot at du føler mer på noe av det. Mest sannsynlig vil de bare sette veldig pris på at du er den beste versjonen av deg selv.
Husk alltid: vi kan ikke gi til andre når vi ikke har noe mer å gi. Vi må derfor ta på vår egen oksygenmaske - før vi hjelper andre.
Å skamme seg....
Oioi, skal jeg virkelig dele dette? Haha, jepp. det skal jeg. For jeg har innsett at vi mennesker skammer oss over de merkeligste ting. Vi lar hendelser, som ingen andre enn oss selv bruker energi på eller tenker over i mer enn 2 sekunder, påvirke livene våre i tiår.......
For meg har det handlet
om det å; ta stor plass, ikke mestre alt, være nybegynner/ dårligst, måtte lære meg "voksen norsk" etter å ha bodd 6 år i utlandet - i kombinasjon med å være enormt språkforvirret og ha glemt reglene bak norsk grammatikk, ikke komme inn på de studiene jeg ønsket, ikke få oppmerksomhet fra gutta, ikke ha kjæreste erfaring, glemme ting, ha oppblåst mage og få spørsmål om jeg var gravid i en alder av 17-år - i kombinasjon med hyppig og illeluktende fis og bæsj, bli avvist av venner som har valgt meg bort, trenge støtte, gråte på jobb, gå på en smell, ha det vanskelig, ha behov for å snakke om vanskelige ting i et helt år, ytre behov, spørre etter hjelp, miste jobben, si opp jobben, presse råd på folk som ikke har bedt om det, være overivrig, ha mer/ mindre energi enn andre, ikke synes at noe er morsomt når alle andre ler, være party pooper, være seriøs, være kjedelig, ikke ha noe å fortelle, være en klønete historieforteller, skuffe folk, få en lav stjerne på apple podcasts,
om det at jeg; hadde en stygg jakke på ungdomsskolen, har funnet på innmari mye teit på fylla, på sydentur med venninnen min ble irritert når hun fikk øyekatarr som gjorde så vondt at jeg måtte bli med henne på legevakten midt i festtiden (og fornøyd lot en fyr vi hadde møtt dra med henne i stedet for meg) - fylla har virkelig ikke brakt ut de mest sjarmerende sidene av meg, så her har vi litt å ta av.., og bestevenninnen min på barneskolen fant opp to gutter vi sa var kjærestene våre - og all løgnen vi måtte fylle på med i etterkant, grunnet eksperimentering var mye stygg på håret i alderen 12-22, har valgt jobber jeg ikke har trivdes i, har gitt opp, har mislyktes i parforhold, har latt andres oppførsel trykke meg ned, har gått opp i vekt, ikke på et par tidspunkt i livet ikke fant venner jeg virkelig matchet med, ikke var blant de populære, er ei jente med sterke meninger, blir sint og noen ganger ikke klarer å kontrollere følelsene mine, på folkehøyskolen lagde et separat skispor for å kunne gå å skravle på tur....
Det er så mye å ta av... Noen er mer seriøse enn andre.
Hvorfor gjøre seg sårbar?
Det å innrømme at vi skammer oss, at vi har feilet og at livet tidvis er litt utfordrende gjør at vi blir mer hardføre og klarer å legge det bak oss. Det å tørre å være sårbar overfor deg selv og andre er noe vi store deler av livet har jobbet for å unngå. Vi har finjustert maskene, skjoldene og festningene våre så nøye at vi klarer å lure oss selv til å tro at vi en en annen person enn den vi egentlig er. At vi har det bra med valgene og prioriteringene våre, når vi egentlig ikke føler på så veldig mye glede. Nå mener jeg ikke å få deg til å føle deg misfornøyd med det du har og gjør. Det er viktig å være takknemlig over det vi har - hver eneste dag om du klarer. Poenget mitt er at vi kan lure oss selv til å tro at vi blir lykkelige så snart vi har kjøpt den bilen, pusset opp det rommet, fått den utdannelsen, kjøpt den leiligheten/ huset, avsluttet det spillet, dratt på den ferien, blitt oppdatert på nyhetene eller sosiale medier, fått six-pack og flat mage, farget håret, fjernet smilerynkene, fått 100 likes på sosiale medier, blitt populær, samme stil og utseende som alle andre, samme meninger som folk rundt, "fill in the blanks...".
Dessverre kan vi ikke kjøpe oss lykke. Lykke og tilfredshet kommer innenfra, det handler om hvordan du har det med deg selv. Når du har det bra med deg selv vil du oppleve at mange andre faktorer i livet også faller på plass. Relasjoner blir bedre, selvtilliten øker, mestringsfølelsen melder seg, kreativiteten blomstrer, engasjementet dukker opp, smågleder og latter får større plass, lidenskap fører til flytsone og bedre leveranser.
Det kan svi å høre, men de fleste vonde følelser andre får oss til å føle handler ikke om dem i det hele tatt. Det er sårbarheten som trigges. Usikkerhet i deg og behov du ønsker dekket og som i disse situasjonene ikke blir dekket.
Når mennesker får meg til å føle meg angrepet og jeg går i selvforsvar, handler det som regel om noe jeg synes er vanskelig å forholde seg til i livet og som er blitt til såre tema. Når jeg for eksempel la om på livsstilen min, slik at IBS forhåpentligvis skulle få ta mindre plass i livet mitt, var jeg svært lite mottakelig for noe videre input eller skepsis rundt valgene jeg hadde tatt. Det hadde vært en 15 år lang kamp, hvor jeg hadde følt på et stort savn etter forståelse fra mennesker rundt meg. Jeg hadde følt meg som en stor belastning når jeg hadde spurt om hensyn til behovene mine, og at folk egentlig forventet at jeg skulle drite litt i og bare ta konsekvensene av det å leve og spise på en måte som gjorde meg syk. Det var lettest å late som at alt var greit, så jeg gjorde stort sett det. Noen sa at de kjente andre med IBS som bare dreit i og at det funket veldig fint for dem.. Kanskje forstår du hvorfor jeg synes det var vanskelig å få bekymringsmeldinger når jeg endelig respekterte meg selv nok til å spise og leve på en måte som gjorde meg frisk. Når jeg spiste grønnsaker, fisk, kjøtt, fett, kombucha heller enn grandiosa/ kebab/ take- away/ vin/ godteri osv.... Plutselig gjorde jeg noe veldig annerledes og da måtte jeg være forsiktig.
Vondt i magen gjorde det uansett. Når jeg ser tilbake på det så trigget jeg nok også noe i dem. Nå vet jeg jo at det var og er et sårt tema for meg. Det er noe jeg har lest meg opp på i 15 år og ikke fått noe støtte fra noen til å løse. Det var fantastisk å finne en løsning som hjelper og som jeg vet det ligger tusenvis av timer med googling bak. Nå har jeg behov for å si at det er den løsningen som fungerer, den er gjennomtenkt (jeg kunne ha tatt en master i hvordan kosthold og livsstil påvirker kroppen på kortere tid enn det har tatt meg å lese meg opp på alt jeg har lært) og jeg ønsker faktisk ikke å snakke om det så mye mer. Vi kan gjerne sparre om temaet på en nysgjerrig måte og jeg vil gjerne lære mer, men jeg er ikke åpen for å diskutere om jeg burde være litt mer chill og hensynsfull i selskaper og derfor innføre kake, brus og brød i kostholdet mitt igjen. Sorry, jeg respekterer og prioriterer meg selv, tiden og helsen min mer enn som så. 15 år sier jeg bare.
Jeg har en ekskjæreste som sa til meg "du vet at du ikke burde ha vondt i magen, være oppblåst og ha diare hver eneste dag. Selv om det er ganske normalt, så betyr det ikke at det er optimalt eller at det trenger å være sånn. Det er kun du som kan sette grenser for deg selv. Jeg synes det er på tide at du ytrer behovene dine og gir beskjed om at det ikke er greit".
Takk! Jeg er evig takknemlig for at han utfordret meg på det. Lett var det ikke. I starten var det tidvis enormt krevende. Jeg ville og vil jo helst ikke være needy. Nå tror jeg faktisk at det var den setningen reddet meg og fikk meg til å se i nye retninger. Det kommer jeg til å være evig takknemlig for. Jeg tror vi møter enkelte mennesker av en grunn. Han åpnet en helt ny verden for meg - tidvis til noens frustrasjon... For jeg har endret meg og det er ikke bare lett for menneskene rundt oss.
Det vi kjøper er distraksjoner. Jo flere distraksjoner vi kjøper, jo flere må vi kjøpe i fremtiden for å dekke avhengigheten vi har skapt til tingene rundt oss. Ting vi tror vi trenger. Jeg er blitt en stor fan av minimalisme og det å kun eie ting jeg virkelig bruker og trenger. Ei venninne av meg hjalp meg med en av mine mange flytteprosesser i Brussel. Hun sa hun gladelig hjalp til, men ville gjerne se til at jeg kvittet meg med minst halvparten av eskene til neste flytt; "Den røde vesken der har du neppe brukt på 10 år" ytret hun. På det tidspunktet var jeg stolt over at jeg tok vare på ting og lente meg på at jeg en dag kanskje kom til å få bruk for det. Hun fikk meg til å tenke. Jeg startet med den vesken og i årene som kom, så gikk jeg gjennom alle eiendelene mine (spesielt klærne) to ganger i året når jeg likevel skulle bytte mellom sommer og vinter garderoben. Det har føltes helt magisk å få oversikt i kleskapet og vite nøyaktig hva jeg eier. Hvis det er klesplagg jeg føler meg ukomfortabel i, så går de til fretex. Jeg kjøper heller ikke noe nytt, med mindre jeg virkelig har behov for akkurat det, og kjøper kun plagg jeg kan bruke ofte. Helst basisplagg og klær som passer både til hverdags og fest. NB: med nytt, så mener jeg brukt. Jeg handler kun på fretex, finn, byttedager ol. I love it!
Sørg for at du eier tingene dine og at det ikke er tingene dine som eier deg. På et tidspunkt begynner vi å gi oss selv begrensninger i livet pga eiendelene vi har. Spesielt når vi har investert penger, tid og energi i dem. Husk på det økonomiske uttrykket "sunk cost" - dvs kostnader du allerede har brukt og som er irreversible, og som ikke sier noe om verdiskapningen og kostnadene som kommer i fremtiden. Hvordan føles det regnestykket?
Hvis du bruker mye energi på å rydde eller frustrere deg over rot, så anbefaler jeg deg virkelig å sørge for at du har nok plass i skuffer og skap til å se hva du eier når du åpner døra. Kanskje er det nettopp derfra du finner tid til å prioritere deg selv i stedet? Hørtes fælt ut å rydde mindre!?
Hvordan snakke om det som er vanskelig og annerledes?
Det handler om å finne mennesker vi føler oss komfortable med og som er nysgjerrige på det som er vanskelig, er åpne for å se på mange løsninger og hjelper deg med å nå målet. Kanskje er dette en person, kanskje er det flere. Husk at alle mennesker er flinke til ulike ting og at vi ikke kan forvente at en person skal dekke alle behov.
Forbered deg gjerne på det verste. Hva frykter du at de kommer til å si eller gjøre? Gå gjennom scenarioet i fantasien flere ganger. Forbered deg på hvilket svar du ønsker å komme med og hvordan du ønsker å håndtere situasjonen. Prøv å forstå hvorfor dette er noe du frykter. Se for deg hvordan du faktisk mestrer samtalen.
Husk at alle mennesker er sårbare og at det du sier kan trigge frem ubehag hos dem. Det handler om dem og ikke deg. Prøv å forstå hvor det kommer fra og hvilke behov de har, heller enn å komme med motangrep.
Og viktigst av alt: Just do it!
Når du er ferdig; reflekter over hva som gikk bra og dårlig. Prøv å forstå hva som er underliggende for det som gikk dårlig. Handler det om følelser i deg som titt og ofte gir deg ubehag? Hvor kommer de fra? Hvordan føles deg? Hvorfor? Hva kan du gjøre med dem?
Brene Brown er et av mine store forbilder. Hun forsker på disse temaene og har lært meg enormt mye om hvorfor jeg burde bli kjent med følelsene mine. Sjekk ut TED talken hennes, eller lån en av bøkene hennes på bibliotektet ;)
Det å grave litt i hvem du selv er kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du føler, tenker, handler, kommuniserer om/ med andre mennesker slik du gjør. Det hjelper deg også å forstå hvorfor du føler deg bra rundt noen mennesker og usikker rundt andre. Hvorfor du trigges av ulik type oppførsel.
Jeg synes enneagrammet er et utrolig nyttig verktøy for nettopp å forstå meg selv og menneskene jeg omgås på en bedre måte. Det har hjulpet meg til blant annet å forstå; når jeg har det vanskelig og at det er på tide å roe ned og ta litt vare på meg selv, bakgrunnen for konflikter i livet mitt og hvorfor jeg og andre reagerer slik vi gjør, samt råd for hvordan å håndtere utfordrende situasjoner med ulike personlighetstyper.
Noen er introverte og har behov for mer alenetid enn ekstroverte som trenger mennesker for å lade batteriene. Noen har veldig god kontakt med følelsene sine, mens andre er mer i tankene eller kroppen. Hvilken av de tre som faller akkurat deg naturlig er altså avhengig av personlighetstypen du har. De andre to vil altså falle oss mindre naturlig og er noe vi aktivt burde oppsøke for å få et fullt statusbilde av hvordan vi har det.
Finn ut hvilken personlighetstype du er:
Les mer om de ulike personlighetstypene i linkene under. Jeg synes det stort sett er engelske sider som er best, men hvis det passer deg dårlig, kan du lese mer under (hentet fra siden til Nina Sjøvoll) eller ta en titt på YouTube videoen til Christine Lindholt Wittusen (min tidligere mentor som introduserte meg for Enneagrammet) hvor hun forklarer hva Enneagrammet er.
(Teksten under er hentet fra nettsiden til Nina Sjøvoll)
Type 1 Perfeksjonisten
Tanke- og handlemåte:
Mennesker av denne typen er opptatt av hvordan tingene kan bli forbedret og reagerer ofte umiddelbart hvis noe ikke er slik det skal være. Type 1 har utviklet en sterk indre kritiker, som holder deres følelser og behov på plass, slik at de heller gjør det som den indre kritiker forteller dem er korrekt, frem for det de har mest lyst på. De har stor glede ved å gjøre et arbeid riktig og bra, og man kan regne med at de vil gjøre en stor innsats for å yte sitt beste.
Du er muligens type 1 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og blir utrygg skjer det et skift, du mister lett selvtilliten og får en følelse av at problemer fyller alt. Du får kontakt til alt for mange følelser og kommer i tanker om alle de andre ganger hvor det ikke gikk bra. Samtidig blir du mer oppmerksom på andre menneskers følelser og på hvordan de opplever deg.
Trygghet:
Når du er på toppen og føler deg helt ressursfull og trygg begynner du å få masser av ideer og liker å planlegge arrangementer eller drømme om ting du engang kunne tenke deg å gjøre. Du slipper behovet for at alt skal være helt perfekt, og du har lettere ved bare å være med det som er, uten å rette på det.
Youtube - Irriterende ting enere gjør og sier
Type 2: Hjelperen
Tanke- og handlemåte:
Disse menneskene er svært oppmerksomme på hvordan de kan hjelpe andre mennesker og særlig til de som står dem nær. Type 2 gir gjerne, men er ofte dårlige til å motta hjelp. De er heller ikke flinke til å kjenne etter, og å gi uttrykk for egne behov. Dette kan gi dem indre konflikter både i relasjoner generelt, og i parforhold spesielt fordi Hjelpere ofte føler seg ufri, og fordi de pålegger seg selv en opplevelse av at de alltid ”må” gi. Type 2 er oftest utadvendte mennesker som er liker til å gi omsorg og anerkjennelse til andre, og som selv setter stor pris på å bli anerkjent for det de gjør.
Du er muligens type 2 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du føler deg presset eller utrygg blir du mindre positiv og blir lettere sint. Da setter du tydelige grenser overfor andres behov, og tar styringen på en måte som kan oppleves kaldt og uten empati. Du blir svært opptatt av urettferdighet og uttrykker dine følelser og behov med stor tyngde.
Trygghet:
Når du er trygg og har overskudd blir du mere kreativ og har lettere for å kjenne hva som er viktig for deg. Du får økt oppmerksomhet på intensitet og nærhet, og det er viktig for deg at du kan sette ditt personlige preg på tingene og gjøre dem til noe spesielt.
Youtube - Irriterende ting toere gjør og sier
Type 3: Utretteren
Tanke- og handlemåte:
Disse menneskene har det alltid travelt fordi de er opptatt av å få oppgaver unnagjort, og å nå sine mål. De har ofte mange baller i lufta på samme tid.Type 3 kan gjøre en fantastisk arbeidsinnsats men glemmer ofte å ta hensyn til seg selv. Dette er fordi de fokuserer på alt som må gjøres hele tiden. Det er mennesker som er opptatt av statusen som følger med det å være suksessfull, og det inntrykket de gjennom dette presenterer overfor andre. Mennesker av denne type er effektive og suksessfulle og ofte rollemodeller for andre som ønsker å skape suksess i livet sitt.
Du er muligens type 3 hvis du kjenner deg igjen i følgende:
Press:
Når du er presset av for mange uavsluttede oppgaver og angst for fiasko kan du iblant oppleve å bli handlingslammet. Det blir da vanskelig å prioritere fordi alle oppgaver fremstår for deg som like viktige. Du får problemer med å avslutte dine prosjekter, og du føler at du løper i sirkel ikke får gjort noen ting.
Trygghet:
Når du føler deg selvsikker og trygg blir du mer realistisk i forhold til den tid og de ressurser som rent faktisk er til rådighet i forhold til en oppgave. Du tar deg mer tid til å analysere konsekvenser av dine beslutninger, og du blir selvironisk og mer munter.
Youtube - Irriterende ting treere gjør og sier
Type 4: Romantikeren
Tanke- og handlemåte:
Romantikere er sensitive mennesker som er opptatt av det unike og spesielle, og av selv å være unik og annerledes. De er lettpåvirkelige følelsesmessig og kan derfor svinge mye følelsesmessig. De bruker ofte mye tid på å analysere egne og andres følelser. Dette gjør dem ofte til gode menneskekjennere og opplever ofte at andre søker dem når de trenger å snakke om dypere ting. Type 4 trives godt med dype og nære relasjoner og de liker alt som gir dem en følelse av er intensitet. Mange er kreative og liker å sette sitt personlige preg både i privat sammenheng og med det de jobber med.
Du er muligens type 4 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og føler deg usikker kan du oppleve å miste kontakten til dine følelser og dermed blir du usikker på dine egne behov. Det blir plutselig lettere for deg å ha oppmerksomhet på andres behov, og du opplever at du innretter deg og tilpasser deg etter andres ønsker.
Trygghet:
Når du er trygg og føler deg sikker på deg selv har du lettere for å holde fokus. Du bruker mindre tid på å analysere egne og andres følelser og du blir ikke så opptatt av hva andre mener om deg. Du fokuserer på å få tingene gjort på den riktige måte og har oppmerksomhet på detaljene og på hvordan detaljene kan forbedre helheten.
Youtube - Irriterende ting firere gjør og sier
Type 5: Iakttageren
Tanke- og handlemåte: Mennesker av denne type har et stort behov for å opprettholde sin private sfære. De er ofte innadvendte og opptatt av dype tanker som om faglige emner eller store spørsmål i verden. De er opptatt av å lese og samle kunnskap og ideer. De liker å være forberedt på hva som skal skje, og å ha mulighet til å tenke gjennom tingene på forhånd. De tenker før de snakker og synes nok at flere enn dem burde gjøre det samme. De kan virke utilnærmelige og distanserte, men de er godt forberedte, saklige og kloke innenfor sitt fag.
Du er muligens type 5 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og føler dine grenser overtrådt, kan du miste din indre balanse. Det kan oppleves som du får en invasjon av urealistiske ideer og tanker som flyr veldig fort. Du forholder deg overfladisk til problemer og blir mer utadvendt og snakkende. Dette kan gi deg en følelse av at du er respektløs i forhold til deg selv og andre.
Trygghet:
Når du er trygg og føler deg på sikker grunn blir du mer aktivt deltagende og kan gjerne ta styringen. Du blir mer aktiv i å oppfylle dine behov og du kan bli veldig direkte. Din vanlige tendens til bare å tenke tingene igjennom blir avløst av aktiv handling.
Youtube - Irriterende femmere gjør og sier
Type 6: Skeptikeren
Tanke- og handlemåte:
Mennesker av denne type analyserer før de handler og de ønsker å vurdere alle siden av en sak før de tar en beslutning. De ønsker å finne en følelse av sikkerhet før de bestemmer seg men har ofte en tendens til å fortsette å analysere også etter at beslutningen er tatt. De diskutere hele tiden med seg selv – frem og tilbake, blir ambivalente og får problemer med å treffe beslutninger. De er mer enn andre typer oppmerksomme på hva som kan gå galt og bruker mye energi på å forebygge dette. De opplever at andre ofte er urealistiske i deres tro på at alt ordner seg, og kan noen ganger oppleves av andre som negative. De bruker tid på å få tillit til mennesker og ideer, men er fantastisk lojale overfor de mennesker og synspunkter de har fått tillit til.
Du er muligens type 6 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og føler deg truet setter du opp tempoet og kan bli frustrert over at du ikke får tenkt igjennom tingene ordentlig innen du treffer dine beslutninger. Samtidig mister du din realitetssans, og bedrar deg selv i forhold til hvor mye du egentlig må gjøre og hvor mye du rekker.
Trygghet:
Når du er trygg og tillitsfull slapper du mer av og har lettere for å bare være i det som er. Du ser fortrinnsvis de positive sider hos dine medmennesker og din skepsis og tvil forsvinner til fordel for en følelse av, at allting går lettere når vi har det hyggelig sammen.
Youtube - Irriterende ting seksere gjør og sier
Type 7: Eventyreren
Tanke- og handlemåte:
Mennesker av type 7 velger helst å se tingene fra en positiv vinkel og i deres øyne er verden full av muligheter. De liker ikke å bli holdt fast av avtaler og prosedyrer og kan bli helt paniske ved tanken på å ikke ha flere valgmuligheter. De er motivert av alt som er nytt og spennende og liker å legge fantastiske planer som ikke nødvendigvis blir realisert. De har en utadvendt, medrivende begeistring og kan investere mye energi inn i prosjekter som de blir fascinert av.
Du er muligens type 7 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og føler deg begrenset kan du miste tilgang til alle ideene dine og du fokuserer i stedet på detaljer og på hvordan du kan forbedre det du holder på med. Du får kontakt med ditt sinne og du kan bli kritisk og fordømmende overfor andre, men også deg selv.
Trygghet:
Når du er ressursfull og hviler i deg selv, kan du bli mer stille, innadvendt og ettertenksom. Det blir viktigere for deg å bruke tiden din til å samle kunnskap enn å være ute å oppleve. Du nyter å være alene med din PC eller noen bøker. Her kan du sitte i fred og ro og tenke tanker om livets mysterier.
Youtube - Irriterende ting syvere gjør og sier
Type 8: Frontkjemperen
Tanke- og handlemåte:
Mennesker av type 8 stiller gjerne opp til kamp hvis de opplever urettferdighet på egne eller andres vegne. De er ikke redd for aggresjon og de har en evne til å ta mye plass. Hvis tingene ikke går etter deres hode kan de være kontrollerende og dominerende. De kan også være kjærlige og beskyttende og tar gjerne ansvar og viser omsorg sine venner og familie, og gjerne for svake i samfunnet. Når type 8 virkelig føler tillit til en annen person vil de avsløre, at de innerst inne har et meget sårbart sted som det er viktig for dem å beskytte.
Du er muligens type 8 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset kan du bli handlingslammet, og du trekker deg tilbake og tenker gjennom tingene en gang til mens du ”reorganiserer dine styrker”. Dine personlige grenser blir meget tydelige for deg og du involverer ikke andre i dine sorger og problemer.
Trygghet:
Når du er trygg og kan legge ned dine forsvarsverker slutter du å kjempe. Dine egne behov blir mindre, og du opplever en stor omsorg for mennesker, du er tett på. Du blir meget oppmerksom på hva du kan gjøre for andre.
Youtube - Irriterende ting åttere gjør og sier
Type 9: Freds elskeren
Tanke- og handlemåte:
Mennesker av denne type har en fantastisk evne til å skape harmoni rundt seg gjennom sin rolige og vennlige væremåte. De er diplomatiske og har lett for å forstå en sak fra mange synsvinkler. Til gjengjeld vil de ofte sette til side sin egen mening for å bevare en fredelig stemning. Frem for å uttrykke sin motstand eller uenighet verbalt vil de gjennom sin adferd vise at de ikke har lyst, eller at de er uenige. De har således en stahet som betyr at jo mer man presser Nieren til å gjøre noe, jo mindre vil han få lyst til å gjøre det. Trygge Niere skaper en harmonisk og fredelig stemning i enhver gruppe, og er hyggelige og rolige å være sammen med.
Du er muligens type 9 hvis du kjenner igjen følgende:
Press:
Når du er presset og opplever uro omkring deg kan du bli skeptisk og i tvil om andres hensikter. Det er vanskelig for deg å ha tillit til din egen dømmekraft og du analyserer det som er skjedd igjen og igjen.
Trygghet:
Når du er trygg og opplever harmoni rundt deg blir du mer utadvendt og retter oppmerksomheten mot det som skal gjøres, og får fokus på å nå de mål som er viktige. Du får gjort en masse og kan jobbe lenge uten pause.
Youtube - irriterende ting niere gjør og sier
Kanskje kjenner du deg igjen i flere av typene?
Ifølge Enneagram modellen er vi én grunntype, og gjentar mønstrene fra denne typen igjen og igjen, samtidig som vi motiveres av den grunnleggende motivasjonen til typen. Men vi kan også ha sterke trekk fra en av nabo typene, ofte kalt en vinge. I tillegg beskriver Enneagrammet en sammenheng mellom typene i henholdsvis et stresspunkt og et trygghets punkt – du kan lese mer om dette nedenfor.
Vinger
Sirkelen i Enneagrammet angir den forbindelse det er mellom de typer som ligger ved siden av hverandre på sirkelens periferi. Hver personlighetstype kan nemlig være sterkt influert av den ene eller begge de personlighetstyper som ligger som de nærmeste naboer. Vi kaller det for typens vinger.Slik kan en 1’ er ha personlighetstrekk fra type 9, hvilket gjør 1’ eren mere oppsatt på å ha det behagelig og kanskje litt for lat til å leve ut sin perfeksjonisme i alle områder av livet. Sinnet kan være mere skjult.Når 1’ eren har personlighetstrekk fra type 2, blir 1’erens oppmerksomhet på andre og deres behov mer viktig. Aktivitetsnivået er betydelig høyere hos denne vinge og i rollen som talsmann for en bedre sak er sinnet mer synlig.
Piler – ben
Enneagrammet forklarer hvordan vi kan oppleve at vi kan endrer vår reaksjonsmåte når vi kommer i pressede situasjoner og når vi har det veldig bra. Vi kaller disse reaksjonene våre stress og trygghetspunkter. Ved henholdsvis trygghet og stress får vi nemlig tilgang til mønstre fra to andre typer. Dette har en positiv effekt, fordi vi dermed bryter våre vanlige mønstre og får tilgang til andre strategier som kan hjelpe oss videre. Når vi er i trygge rammer og virkelig føler oss på toppen og ressursfulle, lar vi våre vanlige forsvarsverker falle. Vi slapper av og gir oss selv lov å leve ut andre sider av oss.
Eksempelvis vil en type 9 i trygghet bevege seg mot type 3 og bli mer effektiv og målrettet og få mer oppmerksomhet på resultater og på egen identitet.Når 9’ eren føler seg presset, beveger denne sig mot type 6 og blir mer skeptisk og tvilende overfor seg selv og andre mennesker.Disse skiftene er beskrevet under hver type.
Den personlige utviklingsvei for hver av de 9 typer
Enneagrammet beskriver hver types ubevisste drivkraft og tankemønstre og hvordan vi ubevisst gjentar de samme tanker og handlinger. Vi sitter alle fast i mønstre og det er først når man oppdager disse man kan begynne med å jobbe med sin egen utvikling. Enneagrammet beskriver altså en utvei – en mulighet for å bryte sine mønstre – gjennom å kjenne seg selv bedre. Å finne sin type er derfor å finne sitt utgangspunkt for personlig utvikling.